Thoughts from a new mother

dsc04435


Being home all day long, I´ve gather a few thoughts about my new life.

Tiden:
Jeg får ikke sagt det nok, men mener det like seriøst hver gang jeg maser om det, men denne tiden altså! Hvor blir den av (selv om det ikke helt føles slik når jeg må opp x- antall ganger i løpet av natta for å amme)?!  Jeg har jo “fri” hele dagen, jeg får ikke gjort stort annet enn å mate lille pandaen, men likevel så fyker dagene, timene, minuttene avgårde. Alt går helt i surr. Jeg trodde jeg hadde noen aning om hva ammetåka gikk ut på, men det gjorde jeg sannelig ikke. Plutselig passer størrelse 50, og plutselig midt på natta går det opp for meg at Lorenzoen fyller babynestet mer enn det han gjorde for bare en uke siden. Og da vandrer tankene videre til at herremin, han er jo en måned om noen strakser! Jeg har vært mamma i straks en måned! Jeg har hørt at tiden med førstefødte er helt gull da man ikke har andre små å tenke på og man kan vie alt av tid og oppmerksomhet til den eneste ene man har. Så man kan trygt si jeg er liveredd for å ikke nyte tiden godt nok! Noe som får meg til å tenke på: dokumentasjon. Jeg får ikke nok av bilder, altså. Satt her om dagen og overførte fra mobil og kamera for å samle i et album, og da går det jammen meg opp et rødt flagg for meg når jeg innser hvor lite jeg har filmet han! Jada, du kan skjønne at dronningen av stress kjente pulsen stige noen hakk med tanke på at lille som sagt er en måned alt om noen dager! Wææ! For ikke å snakke om tanken på å gi fra meg pandaen om et års tid når han må begynne i barnehagen! Nei, huff og fysj ;-(

Søvn:
Jeg har hatt ganske mange tanker og forventninger om det nye livet som ventet meg, og søvnmangel var såklart noe jeg tenkte masse på. Vet ikke hvor mange ganger jeg har nevnt dette på bloggen, men jeg får si det igjen. For det er jo tross alt sannheten: jeg har vært av de som har hatt behov for minst 6- helst 8- timers søvn. Nå har det gått uker (UKER!!) med så lite søvn! Uker med 3-5 timers søvn, og ikke sammenhengende engang! Men guri, her er jeg enda og lever i beste velgående. Litt zombie riktignok, men ikke fullt så galt at jeg ikke klarer å ta forsvarlig hånd om den lille :-) Men godt er det å ha ni måneders rugingstid, for det er jammen meg mye å gjøre seg fysisk og psykisk klar til. For hver måned som gikk, ble jeg fastere og fastere innstilt på at søvnmangel blant annet- dette skulle jeg klare! Det er jo ikke til å stikke under en stol at det er kjempetungt, men som sagt, jeg klarer å holde det gående!

Folk har rett:
Har mista tellinga på hvor mange som har sagt til Aksel og meg at innkjøp av nye babyklær er det som bør prioriteres minst. Klær ankommer ved flere enn nok anledninger, sa de. Selvfølgelig, som kommende foreldre for første gang er det jo litt stas å gå rundt i butikker og kjøpe litt nytt i stort og smått, men vi var flinke som hørte på. For gurimalla, jeg skal si deg, Lorenzoens klesskap holder ikke mål lenger. Systemet innad er borte for lengst, for her gjelder det bare å få plass til alt der inne. Han har arvet og fått så masse, masse fint, både hjemlaga og nykjøpt, så virkelig altså! Om du venter en liten en, tro meg- ikke bruk så veldig mangen kroner på akkurat dette :-)

♠ Folk trenger ikke alltid ha rett:
Som nybakt mor med din aller førstefødte, så er det sikkert veldig mange rundt deg med råd, forslag, tanker og meninger om omtrent alt fra A til Å om ja, alt som har med den lille å gjøre. Disse er selvfølgelig velmente, for de ønsker jo bare å hjelpe, å veilede, å støtte. De har jo tross alt vært gjennom alt dette selv. Men ofte sies det en ting fra et hold og noe annet fra et annet hold. For å være helt dønn ærlig så kan dette være litt forvirrende og ganske så frustrerende til tider. For da kan det føles som du alltid gjør noe galt i noens øyne. I jungelen av informasjon og råd der ute, så kan man retten og sletten ikke tilfredstille alle sammen. En kan ikke bli styrt av alle andre mammaer der ute, da sitter man jo helt hjelpesløs hjemme alene og venter på å bli robotstyrt- og det kan da ikke være noen god utgangspunkt. Jeg skal ikke si at jeg ikke har fått veldig mangen gode tips og triks, både på etterspørsel og helt frivillig, men det jeg i hvert fall ønsker å få frem er at om en føler en “drukner” litt i dette, så må man huske på at til sist, så er det jo du selv som sitter med makta og siste ordet. Så det aller beste rådet jeg egentlig har fått, og som jeg handler mye ut fra, er å stole på mammainstinktet og gjøre det som føles riktig meg. Med tanke på at ikke alle barn er like, så må man få rom til å prøve og feile litt. Enkelte sider ved mammalivet og barneoppdragelse har sterk teoretisk og empirisk hold, mens andre ting må man sammen med den lille bare finne ut av selv, tror jeg.

dsc04454

Amming:
Dette med amming altså.. Jeg hadde uten tvil romantisert dette litt i mitt hode. Det er jo en bølge for tiden, som kjemper for amming. Også ser man fine og koselige bilder av mammer som mater deres lille- og det hele ser så fredfullt, så enkelt ut! Men jommen sa jeg smør. Jeg visste jo at ikke alle får til å amme, men jeg vet ikke. Jeg ser i hvert fall i ettertid at jeg virkelig ikke hadde noen verdens aning om hvilke utfordringer det kunne være! Det er jo en del faktorer som skal til, har det i hvert fall for meg virket som, før dette samspillet mellom meg og baby skal gå for å få til denne ammingen. Hvor mye jeg har lært om meg selv og om amming disse ukene! Brystspreng, melkeproduksjon, økedager, tette melkeveier, stimulering, pumping, brystskjold, melkeoppsamler, engangsinnlegg, ullinnlegg, ammeklær, betennelse, sopp, håndmelking, utdrivningsrefleks osv.! Er det noe å sette seg inn i før en venter for første gang, så er det jo amming! Om en da har klare ønsker om å amme, selvsagt. For personlig, så har veien dithen vært ganske vanskelig og kronglete! Først nå, troor jeg ting begynner å gå seg til..

♠ Før amminga:
Jeg angrer på å ikke ha nytet reker, jordbær og melkeprodukter godt nok før amminga! Bare sistnevnte gjelder faktisk utrolig mange matvarer å holde seg unna… Skulle også vært smartere og gjort unna litt jåletid på forhånd, slik som vipper, klipt og farget håret *heeh*.

♠ Fødebrev:
Som lærer, så vet jeg betydningen av å avklare forventninger. I løpet av ni måneder med egen opplesing av ting, med oppfølging fra lege og jordmor og gjennomført ammekurs og foreldrekurs, så er det jo klart en har visse tanker som svirrer i hodet på en. Da jeg fikk bekreftelse om fødeplass ved A-hus, lå det også vedlagt et Fødebrevark. For min del, viste det seg at jeg hadde en del ting jeg ville få ned på arket til fødsel. I ettertid er jeg kjempeglad for å ha lagt ned en del tid på dette brevet helt på slutten av svangerskapet. For når jeg kom til sykehuset var jeg i så store smerter og kun opptatt av meg selv at det å bare få levert arket og vite at mine viktigste tanker likevel ble videreformidlet, var en enorm betryggelse. Bekymringene og tankene mine følte jeg dermed ble ivaretatt på best mulig måte under hele fødsel. Gull verdt for min del og noe jeg også skal bruke tid på dersom det skal bli flere små på meg.

♠ Au her og au der..
En annen ting jeg heller ikke har hatt realistiske tanker om, er hvor smertefritt tiden etter fødsel skulle være. Javisst er enhver fødsel ulikt hverandre, men altså. Jeg tenkte at idèt den lille er ute så var det intet mer å forvente, men det var altså helt feil. Uten at jeg trenger å gå inn på detaljer så kan jeg bare avslutte akkurat dette punktet med å si at du ikke skal bli overrasket om du sitter i flere dager, uker i ettertid med au´er litt her og litt der og litt overalt.

♠ Fødselsopplevelse:
Enhver fødelsopplevelse er jo individuelt, men det som er likt er jo at alle føler smerter i større eller mindre grad. I tillegg er det virkelig, virkelig sant det som absolutt alle sammen sier om følelsen av å få barnet i armene dine for aller første gang! Det var altså det største, største, aller største i livet mitt! Vet ikke hvor mange ganger jeg har spilt den scena inni meg, og hveeer gang altså, så sitter jeg med tårer i øynene! Helt utrolig vakkert! Og noe som jeg unner enhver kommende mamma å få oppleve! Har jeg kanskje nevnt dette før? Ja, der slo ammetåka inn igjen. Men uansett, det var helt magisk altså, nesten utenomjordisk! Bare det alene får meg nesten til å ville vente en ny liten en.. ♥


dsc04467


PS:

Scroll down to the footer and select your preferred language on the dropdown menu of Google Translate.

1 Comment

  • Reply October 20, 2016

    Lourdes

    Beautiful discription in every details to be and being a mother😍 its the most fantastic event in the life of women is to give birth,to experience little sleep but yet have energy to fulfill all the task which is require to take care of your most precious gift of life,your son,God is really good showering u both a lot of energy,strength,and lots of patience😉wish u all good life😘

Leave a Reply